Havnivåstigning frem til år 2100 – liten betydning for bygg og anlegg langs Norskekysten

Artikkel publisert i Klima nr.3 2007.

Klimaendringer kan føre til endringer i havnivået langs Norskekysten. Dette har stor betydning for planlegging, prosjektering, bygging og vedlikehold av bygge- og anleggsprosjekter i kystnære områder. Estimat for havnivåstigning bør spesifisere usikkerheten i estimatet og helst være knyttet til en sannsynlighet for at et gitt havnivå skal opptre. Basert på sannsynlighet for en hendelse og vurdering av konsekvens av hendelsen, kan risiko og sårbarhet for en gitt konstruksjon eller kystområde bestemmes.

Cicerone 2-2007 presenterer en artikkel som overdriver havnivåstigningen langs Norskekysten. Artikkelen er signert forskere ved Bjerknessenteret i Bergen som hevder at havet vil stå opptil en meter høyere langs hele Norskekysten mot sluttet av dette århundret (Drange m.fl., 2007). I følge klimaforskerne vil blant annet Operaen i Oslo være truet av stormflo og Bryggen i Bergen bli oversvømt årlig i år 2100. Bjerknessenteret må få lov til å hevde slike synspunkt, men det er useriøst når det samtidig foreslås at bygge- og anleggsaktiviteter må ta høyde for slike scenarier.

Figur 1 Operabygget står tørt i år 2100 på tross av klimaforskeres medieutspill. Statsbygg har dimensjonert for en stormflo på 2,6 meter over dagens middelvannstand (middelvannstand ligger 15 cm under kote 0 i tabell 1). Tabell1 viser at ca 2,1 meter (+190 cm + 15 cm) vil være tilstrekkelig. Bjerknessenteret mener at 2,9 meter er et mer passende nivå. Aftenposten 14. februar 2007. 

I den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC, 2007) forventes det en global havnivåøkning på mellom 18 og 59 cm mot slutten av dette århundre sammenlignet med perioden 1980-1999.

Basert på klimapanelets rapport kan det utledes veiledende estimater for havnivåstigning langs Norskekysten for år 2100, se tabell 1. En rimelig antagelse er at jo høyere estimatet for havnivåstigning er, jo mindre sannsynlig er det at det skal inntreffe, selv om norske klimaeksperter synes å mene det motsatte.

For enkle konstruksjoner som folk flest er opptatt av, hytter, mindre kaier og lignende, kan laveste estimat i tabell 1 benyttes. For større konstruksjoner og prosjekter hvor konsekvensene av oversvømmelse er mer alvorlige, for eksempel havneutbygging eller Operabygget i Oslo, kan høyeste estimat brukes. For spesifikke utbyggingsprosjekt anbefales det uansett å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse. 

Tabellen viser at sannsynlig havnivåøkning langs Norskekysten i dette århundret stor sett er neglisjerbar for kystnær infrastruktur og bebyggelse. I enkelte tilfeller blir havnivåøkningen mindre enn landhevningen, det vil si at havnivået faktisk synker.

Unntaket er Sør- og Vestlandet som i verste fall kan få en havnivåøkning på 0,4 til 0,5 meter. Stormflo-estimatene i tabell 1 viser at det for laveste estimat for havnivåstigning stort sett blir en reduksjon i stormflo sammenlignet med dagens situasjon. For høyeste estimat blir det en økning på ca 0,4 m. Stormflo-estimatene til Drange & co ligger en halvmeter over dette igjen.

Oslo kan i verste fall få en havnivåøkning på 10 cm i løpet av dette århundret, noe som gir en stormflo på 1,9 meter over kote 0. Dette står i sterk kontrast til Bjerknessenterets mange medieutspill, se figur 1.

Havnivåøkningen som Drange m.fl. presenterer er basert på en modell fremsatt i tidsskriftet Science (Rahmstorf, 2007). Rahmstorfs modell er særdeles enkel og bygger på en direkte sammenheng mellom global temperaturøkning og global havnivåøkning. Hovedproblemet med denne type ”korrelasjonsmodeller” er at det på ingen måte er sikkert at det eneer årsaken til det andre(http://www.stat.tamu.edu/stat30x/notes/node42.html gir en noe forenklet demonstrasjon av problemet).

Rahmstorfs modell estimerer havnivåøkningen til mellom 55 cm og 110 cm i perioden 2000 til 2100, langt høyere enn IPCCs estimat. Som om dette ikke skulle være nok, legger Drange & co på 10 cm havnivåøkning pga lokal forsterkning langs Norskekysten, enda 10 cm på grunn av værets bidrag ved stormflo, og til slutt opptil 30 cm for å ta høyde for usikkerheten i estimatene! Disse effektene finnes kanskje i numeriske modeller, men må dokumenteres med målinger og observasjoner før de kan tas i bruk ved dimensjonering av konstruksjoner.

Fremtidige havnivå-variasjoner langs Norskekysten kan enkelt håndteres ved hjelp av midlertidige eller permanente tiltak. Det kan for eksempel bygges provisoriske diker eller det kan installeres tilstrekkelig pumpekapasitet for å holde en konstruksjon tørr gjennom den korte perioden en stormflo varer. En permanent løsning med tidevannsbarrierer ved våre største byer er heller ikke utenkelig om noen hundre år hvis havnivået øker dramatisk.

Klimaforskere har en tendens til å krisemaksimere og overdrive konsekvensene av klimaendringer på bygninger og infrastruktur i vårt nærområde (påpekt tidligere, se for eksempel Instanes m.fl., 2005; Instanes, 2004). På grunn av den uklare blandingen av synsing, vitenskap og politikk som krisemaksimering representerer, virker utspillene mot sin hensikt og fører til økende skepsis til klimaforskere og FNs klimapanel.

Referanser

Tabell 1 Havnivåstigning for utvalgte byer langs Norskekysten frem til år 2100

Drange, H., Marzeion, B., Nesje, A. og Sorteberg. A. (2007), Opptil én meter havstigning langs Norskekysten innen år 2000. Cicerone 2/2007, side 29-31.

Instanes, A., Anisimov, O., Brigham, L., Goering, D., Ladanyi, B., Larsen, J.O. og Khrustalev, L. (2005), Arctic Climate Impact Assessment – Impact of a warming world. Chapter 16. Infrastructure: Buildings, Support Systems and Industrial Facilities. Cambridge University Press. pp. 907-944.

Instanes, A. (2004), Lite klimaskader på bygninger. Cicerone Nr. 6, desember 2004, 16-18.

IPCC (2007), Climate change 2007: The physical science basis, sehttp://www.ipcc.ch/SPM2feb07.pdf

Rahmstorf, S. (2007), A semi-empirical approach to projecting future sea-level rise, Science, 315, 368-370